Når man jobber i det offentlige er det alltid en eller annen dag til videreutvikling som står på kalenderen. Av og til må man reise noen timer unna for å høre på noen overbetalte fordragsholdere snakke om generaliteter du har forstått for lenge siden, av og til blir man sittende å tenke, hvorfor må vi høre på dette?
I tenårene elsket jeg alt med fisking, både å fiske og å lese om fisking. En artikkel i et fiskeblad, det kan ha vært villmarksliv, brente seg imidlertid fast i sinnet. En artikkel handlet om fiskesluker hvor forfatteren påpekte at det selvsagt var viktig å lage sluker som fanger fisk, men langt viktigere var det å lage sluker som fanger fiskere. En helt ok sluk som ser ut som den fanger mange fisker vil selge langt mer enn en fantastisk sluk som ikke ser så effektiv ut.
Jeg leste aldri hele artikkelen, likevel har jeg tenkt på disse ordene siden den gang, om sluker for fisk, og sluker for fiskere. Vi kan ikke teste sluken der og da, vi kan ikke engang teste den når vi fisker, siden mange andre faktorer også avgjør hva du får av fangst. Dette gjør det viktig å lage sluker som ser ut som de fanger fisker.
Jeg tenker ofte på nevnte artikkel i mange forskjellige sammenhenger. Da jeg var på champagnekurs for mange år siden påpekte en av Norges fremste champagneeksperter at de dyreste merkene, som Dom Perignon og Moet og Chandon, ikke var verdt pengene du betalte for dem. Små ukjente bønder kunne ofte produsere både billigere og bedre drikke, men at de store produsentene hadde skapt et produkt som mange trodde var det beste. De hadde skapt sluker for å lokke fiskere, ikke fisk.
Ved flere anledninger har jeg deltatt på jobbseminarer, hvor underholdende og engasjerte foredragsholdere har stått foran hundrevis av tilhører. Hvor mye koster et slikt foredrag, har jeg ofte tenkt over. Det er ikke så vanskelig å gjøre et overslag.
La oss si at 500 lærere er samlet på et seminar som foregår i arbeidstiden. En person snakker i 45 minutter. Tilsammen blir det 376 timer brukt av arbeidstiden til de nevnte lærerne. Det tilsvarer 22% av et årsverk, og da regner jeg ikke med de 5-10 minuttene med pause før eller etter. Hvis tilhørerne er adjunkter og lektorer, og vi tar med feriepenger og arbeidsgiveravgift kan vi regne med en kostnad på over 150 000 kroner bare for de 45 minuttene. I løpet av en dag kan man svi av en million kroner, om man også legger til leie av lokaler og honorarer.
Får man tilbake en million i læring tilbake etter den dagen? Det tviler jeg på, men det tror jeg heller ikke er målet. Ett problem med denne undervisningen er at den i mange tilfeller ikke er ment for å gjøre deg til en bedre lærer, du skal få en følelse av å ha blitt en bedre lærer.
Her er det selvsagt mange unntak, blant annet er det ofte mye matnyttig når en profesjonell deler av sine kunnskaper. Har du studert krisepsykologi, skrivevansker, utenforskap eller lignende kan du gi tilhørerne noe de kan bruke i sin arbeidshverdag. Disse produserer sluker for å fange fisk. Imidlertid er det mange som aldri har fisken i tanken, bare fiskeren, eller mer korrekt, personen som kjøper inn sluken som de tror fiskeren vil ha.
Det offentlige bruker enorme summer på foredrag for de ansatte, ikke bare i skolen, men også i andre offentlige etater. Dette har mange enkeltindivider forstått, og de har gjort alt for å sikre seg størst mulig del av pengene. Vi har fått profesjonelle foredragsholdere, men vi har ingen profesjonelle til å vurdere om disse foredragsholderne faktisk har noe nyttig å komme med.
Det er visstnok et krav om at det offentlige skal bruke et visst antaller dager i året på fagutvikling, men det er ikke et krav om at hva du lærer skal være nyttig. Du får mer show og gode følelser enn fag.
Jeg ble nylig gjort oppmerksom på en foredragsholder som visstnok tjener gode penger på sine foredrag for det offentlige. Da jeg søkte han opp, oppdaget jeg at han hadde utgitt bok for noen år siden, og skulle utgi en ny i disse dager. Den første boken hans er på 67 sider. Den neste, skrevet sammen med en annen forfatter er på 137. Den første ble utgitt på et forlag som nå er konkurs, den neste på “Smart forlag” som jeg ikke har funnet noe informasjon om på internett. Er dette akademiske bøker? Tvilsomt. Mer trolig er det at dette er bøker som utgis for at forfatteren skal vise til at hen har kompetanse.
Her er det igjen ikke viktig å produsere sluker som fanger fisk, du skal bare lage dem som fanger fiskerne. Imidletid kan du kan heller ikke bare lage underholdning. Du er nødt til å gi et inntrykk av at det du produserer er nyttig. En offentlig etat kan ikke invitere en komiker til å fortelle vitser i en time. Derimot er det visstnok innenfor å invitere en komiker til å snakke om arbeidsglede, motivasjon eller noe lignende, og fortelle vitser mens de gjør det. På en av de mest brukte sidene for å bestille foredragsholdere er det opptil flere komikere som gjør nettopp det. De kan lære deg om arbeidsglede, om stressmestring, kommunikasjon og motivasjon.
Kompetanse er ikke oppført, og det er tvilsomt om de har noen. Interessant nok er det nok av mennesker som faktisk har studert dette som aldri blir invitert. Det ligger også en stor selvmotsigelse her, blant annet med tanke på hvor viktig fagkunnskap er i skolen. Skal man kjøpe inn nye lærebøker er det viktig at den er faglig og pedagogisk. Hadde en komiker og en fagperson sammen skrevet, hvor emner blir presentert på en humoristisk måte, tviler jeg på at den blir innkjøpt. Likevel, når lærere skal videreutvikle seg går alle disse kravene om faglighet ut vinduet, ingen lærer noe, og skattebetalerne står igjen med regningen.
Comments